Introduksjon til HDR

HDR er en teknikk innenfor digital foto som går ut på å «jukse» til større dynamikk i bildet enn hva som er mulig med kun én eksponering. Det høres kanskje gresk ut for de fleste nybegynnere, men enkelt sagt er HDR en teknikk man kan bruke for å få frem detaljer i alle områder av bildet, både mørke og lyse. Med HDR kan du glemme alt som heter utbrent himmel eller for mørke trær i landskapsbildet ditt. Det er slutt på å måtte velge mellom skyene eller fjellet. Med HDR kan du si: Ja takk, begge deler!

Hva trenger man?

For å skape et HDR (High Dynamic Range, eller Høy Dynamisk Omfang) bilde, trenger du et digitalt kamera – helst speilrefleks – hvor du har muligheten til å manuelt stille inn eksponeringen, et stødig stativ, og et etterbehandlingsprogram med HDR-muligheter (Photoshop eller Photomatix er de mest populære.)

Hva gjør man så?

Selve prosessen ved å skape et HDR-bilde, går ut på å ta flere forskjellig eksponerte bilder av det samme motivet. Man setter kameraet på stativet, bestemmer seg for et fint utsnitt, velger en fast blender, og så tar man flere bilder med forskjellig lukkertider. Desto flere bilder man tar, desto mer informasjon får man fanget inn, og dermed har datamaskinen mer å jobbe med i ettertid. 5 eller flere er anbefalt:

• f/11 – 1/25
• f/11 – 1/60
• f/11 – 1/100
• f/11 – 1/250
• f/11 – 1/500
• f/11 – 1/800

Man bør se på bildene man tar, og fortsette å eksponere enten mørkere eller lysere helt til man ser at man har fått detaljer i alle deler av bildet. Hvis man skal lage HDR-bilde av for eksempel en solnedgang, og peker kamera direkte mot solen, er det ofte man må helt ned i 1/2000 eller mer for å kunne få nok detaljer i områdene rundt solen. Dette er en mye bedre metode enn å kun bruke automatisk bracketing. For det første vil du med bracketing kun få 3 bilder, som kan være for lite i mange tilfeller. Det gjør at du får mindre kontroll over resultatet.

Men husk! Kun gjør endringer på lukkertiden. Blenderåpningen bør være den samme hele tiden, ellers vil det påvirke dybdeskarpheten. Siden du har kameraet på stativ, er det ingen grunn til å ikke bruke laveste mulige ISO-verdi, noe man alltid bør gjøre.

JPG eller RAW?

Siden man tar en god del bilder, vil RAW være et plasstrengende format, og ikke gi noen umiddelbare fordeler. Når bildene skal settes sammen til et HDR-bilde, vil de uansett bli konvertert til JPG først, og med 5+ bilder trenger man ikke den ekstra informasjonen som finnes i RAW, og derfor er JPG i full kvalitet et like bra alternativ i denne situasjonen. Om man skal pirke, er det jo bestandig mer dynamisk spenn i en RAW-fil, så hvis man vil ha absolutt best resultat, bør man velge RAW som alltid.

Etterbehandlingen

Etter man har tatt 5 eller flere ulikt eksponerte bilder av det samme motivet, i enten JPG eller RAW, er man klar for å sette de sammen til et HDR. Det finnes nesten ingenting Adobe Photoshop ikke kan gjøre bedre enn konkurrentene, men HDR er faktisk et av tilfellene hvor det finnes bedre alternativer. Photomatix er nok det beste og mest brukte programmet til formålet, mens Hydra er nyere med litt friskere grensesnitt. Vi går gjennom med Adobe Photoshop:

Velg file -> Automate -> Merge to HDR

Da dukker det opp en boks som ber deg deg finne de eksponerte bilder. Nederst er det en checkbox som heter «Attempt to align source images», som bør være avkrysset, om du ikke er 100% sikker på at stativet ditt ikke beveget seg en millimeter. Bare velg de bildene du skal bruke og trykk «OK».
Nå vil Photoshop begynne å arbeide med eventuelt RAW-konvertering og behandling av bildene, noe som tar en god del tid om du ikke sitter på en relativ rask maskin. Etter noen minutter vil det ferdige HDR-bildet dukke opp på skjermen. Dette er bare en preview-boks hvor du i praksis ikke kan gjøre stort, bare trykk «OK». Det bilde som kommer opp nå er et 32 bit-bilde med mer informasjon enn det skjermen din kan vise, så du er nødt til å nedgradere det til et 16 eller 8 bit-bilde. Det er denne prosessen som er selve HDR-konverteringen.

Velg Image -> Mode -> 8 bits/channel

Du kan velge 16 bit og lagre i TIFF-formatet, men det enkleste er å velge 8 bit slik at du kan bruke vanlig JPG.

Under «Method» er det flere metoder man kan prøve ut. Nå er det bare å prøve seg frem, og husk at bildet kan forbedres enda mer med andre Photoshop-verktøy som Curves og Levels: Etterbehandling av foto i Adobe Photoshop CS3.

Photomatix gjør akkurat det samme, men her har du mange flere muligheter i HDR-konverteringen. Velg process -> Generate HDR. Photomatix gjør som Photoshop og bruker en god del tid på dette, men etter hvert kommer et ubehandlet HDR-bilde opp. Videre bruker du «Tone Mapping» for prosessere bildet.

Her er det rett og slett å bare leke seg med alt av sliders innen både «Details enhancer» og «Tone compressor». I Photomatix er det mulig å få tonnevis av forskjellige resultater, og det er kun personlig smak som gjelder her.