Refleksjonsnotat

[sebba]

ar skrevet et refleksjonsnotat for en animasjonsfilm jeg har jobbet med. Fint hvis noen vil lese det og se hva som mangler. Trenger at noen leser korektur på det også, med tanke på skrivefeil, kommafeil osv. Ellers lurer jeg på hvordan jeg kan prate om målgruppesegmentering.Wordfilen kan lastes opp her: http://files-upload.com/files/607899/Re ... nsfilm.doc

Eller du kan lese teksten her:

Refleksjonsnotat for animasjonsfilm


Oppgaven gikk ut på å lage en kort animasjonsfilm. Teknikken vi kunne bruke var valgfri. Jeg valgte å lage en flashfilm, fordi jeg synes Flash er et artig verktøy å jobbe i. Da kan jeg knytte det jeg lærer her opp mot andre ting jeg interesserer meg for, som for eksempel webutvikling.

Målgruppen for filmen er barn i alderen 7-12 år. Før vi hadde laget filmen mente vi dette var en film som ville appellere mer til gutter, enn til jenter. Dette fordi hovedkarakteren vår er utformet som en bamse og det er en moralsk historie. At mange av karakterene er jenter, er også med på at filmen appellerer til jenter. Vi ønsket allikevel ikke at dette skule være en ren jentefilm og har tatt høyde for det. Dette ser vi på blant annet at hovedkarakteren er en gutt, han har gutteklær og det er han som er den kule. Han mobber de andre på en typisk guttemåte, altså slossing og direkte konfrontasjon.

Segmentering?

Vi ønsket å lage en humoristisk film som også skulle ta opp et moralsk tema. Filmen handler om en ung bjørn som er veldig ensom. Foreldrene hans er ikke til stedet i livet hans, men gir de ham gaver som erstatning på samvær. Dette gjør at han er veldig kul og har de kule tingene. Som så mange som er ensomme og ikke har venner mobber han. Skoleelevene går etter en stund lei av oppførselen og bestemmer seg for å ta hevn på kvelden. Mens de er på vei mot huset hans for å hevne seg på han, ser de at han ser ensom ut. I stedet for å ta hevn, vender de det andre kinnet mot og bestemmer seg for å bli vennen hans i stedet.

Den moralske biten i fortellingen blir da ”ting er ikke alltid som det ser ut som”. Den tar også opp viktige temaer som, at det er viktig å kunne tilgi, vende det andre kinnet til og gjøre noe med problemet i stedet for å bare forsterke det.

Planleggingen av denne filmen var svært viktig. I den prosessen laget vi et storyboard, som viser filmen utsnitt for utsnitt i skisseform. Fordelen med dette er at når filmen skal lages sparer man en del tid. Man vet til en hver tid hva neste bilde skal være og man får et godt inntrykk av hvordan den ferdige filmen kom til å bli. Det hadde vært enda bedre om storyboardet hadde de kameravinklene vi ønsket. Et manus ble også utarbeidet før vi startet med filmen, dette gjør at vi halt fra starten av visste hvilke replikker vi ønsket, hva som skulle skje og hvilke lydeffekter vi ville trenge.

Historien bygger seg opp til å nå en spenningstopp mot slutten av filmen. Det er en konflikt mellom hovedkarakteren og de andre elevene som er med på å bygge opp spenningskurven. Hovedkarakteren oppfører seg stadig verre og verre mot de andre elevene. Når de ser seg lei på det og sier at de skal stå opp mot han og ta han i kveld får vi det første vendepunktet i filmen. Elevene går fra å ville låne tingene hans, til å ville ta han. Dette er altså en utvikling av konflikten. Etter dette før vi et nytt hint om at han er litt ensom. De andre elevene blir nemlig hentet, mens han blir stående alene og ser litt lei seg ut. Når man tror de andre elevene er på vei for å ta han har filmen nådd spenningstoppen og vi får da et nytt vendepunkt. Etter dette daler også spenningskurven. Elevene ser at han er ensom og vi ser at moren hans ikke vil prate med ham. Hovedpersonen og elevene blir venner og konflikten løser seg

Vi ser også at personen går igjennom en utvikling i historien. I starten får man et lite hint om at foreldrene ikke er der, men han har masse gaver. Deretter blir han bare slemmere og slemmere igjennom fortellingen. Mot slutten har han utviklet seg til å virkelig være ensom. En teknikk som blir brukt her er altså ”planting og høsting”. Vi planter et lite hint om at han er ensom i starten av fortellingen, før vi høster det vi plantet i slutten av filmen. Dette gjør at man lettere skjønner at han er ensom senere. Da har man nemlig starten liggende i bakhodet.

Hvor mange ganger du som tilskuer får se hver gang er langt fra tilfeldig. I barnefilmer sies det at en ting bør repeteres tre ganger for at alle skal skjønne poenget. I filmen er han slem over tre ganger. Vi får vite at han er ensom tre ganger; Første gang er hintet i starten av filmen hvor det er masse gaver og foreldrene bare drar. Andre gangen er når de andre barna blir hentet, og han ikke blir hentet. Den siste gangen er når de andre elevene sier det og at han prater i telefonen med moren sin.
Jeg mener dette holder til å skjønne budskapet i filmen, uten at det blir helt overtydelig. Skulle man presisert budskapet mer kunne noen flere nærbilder vært løsningen; Nærbilde av barna som ser gjennom vinduet og ser sinte ut, og samme bilde bare at de da ser sympatiske ut. Nærbilde av hovedpersonen som ser veldig trist ut. Kanskje med en tåre i øyekroken etter samtalen med moren.

I filmen har jeg benyttet en del forskjellige animasjonsteknikker i Flash. Disse kalles shapetween, motiontween og ”frame by frame animering”. Når man bruker en tween tegner man selv et startpunkt og et sluttpunkt. Ettersom en film består av 25 bilder i sekundet trenger man noen bilder mellom start og sluttpunktet. Disse bildene tegner da programmet automatisk av seg selv. Dette kan selvfølgelig være praktisk slik at man slipper å tegne så mye selv, men man kan da i mindre grad være med på å påvirke hvordan bevegelsen blir. Ønsker man full kontroll over en bevegelse kan det være lurt å tegne bilde for bilde. Et eksempel på dette er øyelokket som åpner seg når hovedkarakteren ligger i sengen. Disse animasjonsteknikkene kan også kombineres. Dette har jeg for eksempel gjort på gangen til personene. Da har jeg brukt en tween for å få de til å bevege seg fremover, men også tegnet frame by frame for å få de til å vippe til siden.

Tegnestilen er inspirert av South Park. Fordelen med dette er at det blir noe lettere å tegne, ettersom man slipper å tenke så mye på perspektivet. Tegningene har ikke outlines eller skygger, noe som gjør at det blir enklere å animere. Denne stilen gjør at filmen får et særegent preg. Stilen er med på å forsterke humoren i filmen, fordi man kan gjøre unaturlige ting. For eksempel at det tilfeldigvis står en makuleringsmaskin utenfor skolen, eller at en papirpose/ark kan være en person med følelser. Dette gjorde også at det var artig å drive med karakterutvikling og kunne gi liv til ting som normalt er dødt. Det som var viktig når vi ville gi liv til litt annerledes personer, var at det ble et lite samfunn av merkelige skapninger. Dette for å skape en helhet ut av det, slik at ingen skiller seg spesielt ut. En del av humoren i historien er basert på litt mild, morsom vold. Derfor var det viktig at karakterene ikke var så ekte, slik at volden ble litt surrealistisk. Jeg var en stund litt redd for at filmen ville bli for voldelig, men det er nettopp grunnen til at vi ikke har valgt de aller minste barna. Men på grunn av karakterene og humoren rundt det, mener jeg det fungerer.

Jeg har valgt relativt skarpe, kontrastfylte farger. Dette er noe som appellerer til målgruppen. Hadde filen vært kun for jenter ville jeg hatt mer rosa, mens hadde filmen vært for voksne ville jag valgt litt mer duse farger.

Det gjelder å bygge seg opp en geografi publikum kan kjenne seg igjen i. Derfor er det relativt få steder filmen utspiller seg på, ettersom filmen har en kort varighet. Dette har det også gjort det lettere for meg når jeg skal tegne og animere, da jeg har fått få sekvenser hvor jeg måtte tenke på aksebrudd. Allikevel har jeg vært obs på det når jeg har tegnet og animert, så filmen inneholder ingen aksebrudd. Et aksebrudd er når aksen i en scene blir brutt. Dette kan virke svært forvirende for seeren. Det kan da for eksempel se ut som noen skifter retning de går i, ved et klipp, selv om de i realiteten skal gå rett frem.

Det finnes mange måter for å få til myke overganger i klippene, altså at man ikke skal legge merke til at det blir klippet. De varierte bildeutsnittende i filmen skaper myke klipp. Lyden går enkelte ganger over i et annet klipp, for eksempel skrikingen til pose som starter litt tidligere. Klipp på blikkretning og bevegelser har jeg også brukt. Dette ser vi for eksempel i klippet mellom han har tatt kua og når han løper etter egget. Det er viktig å skille mellom blikkpunkt og blikkretning. Blikkretning er den rettingen figuren på skjermen ser, mens blikkpunkt refererer til hvor publikum har øynene festet til skjermen. Jeg har prøvd også å klippe på blikkpunkt, slik at tilskueren slipper å bevege øynene så mye i klipp, da dette gir mykere overganger. Øyet ser gjerne på det som beveger seg i bildet. Dette føler jeg har fått til en del steder, men jeg synes kanskje det var ekstra vannsklig der man gitt fra nærbilde til totalbilde.

Klipperytmen synes jeg fungerer bra, med mye varierte utsnitt. Når elevene går å skal ta hevn, synes jeg kanskje det klippet vi ser dem går er litt langt. Dette burde vært kortet noe ned. Ingen klipp er spesielt lange, noe som passer bra for målgruppen, som forventer at noe nytt skal skje ofte.

De andre på gruppen hadde hovedansvar for lyden. Jeg hjalp de i studio, men å velge riktig mikrofon, få spilt inn og viste de hvor lydnivået skulle ligge og at ting ikke måtte peake, altså sprenge lyden. Dessverre hadde de spilt inn på for lavt nivå, slik at jeg måtte øke volumet på alle de klippene i Final Cut. Hadde jeg hatt bedre tid ville jeg bearbeidet lydene og stemmene mer i Pro Tools. Noen av de kunne ikke økes mer, og ble derfor for lave i forhold til resten. Jeg synes de hadde tatt opp lite og for korte kontentumslyder i forhold til det vi ble enige om at vi trengte. Heller ikke alle lydeffektene vi pratet om var på plass. Som for eksempel en ringeklokkelyd når hovedkarakteren prater med moren sin. Der har man bare måtte bruke vekkeklokkelyden og man skjønner da ikke at det er en ringeklokke.

Ut i fra det råmaterialet jeg hadde måtte jeg prøve å gjøre det beste ut av det når jeg la på lyden. Når han sier ”ååå... gaver igjen” helt i starten av filmen, burde jeg kanskje kuttet til bare ”gaver igjen”. Men da ville noe av poenget med oppgittheten forsvunnet. Men sånn som det er nå føler jeg det verken er fugl eller fisk, så helst ville jeg sett at ”ååååå” kunne være litt lengre. Skriket når pose hopper ut av vinduet var heller ikke langt nok, så jeg måtte prøve å flette det sammen. Jeg skulle ønske vi hadde litt flere lydeffekter, som for eksempel når en får jojoen i øyet. Det er også litt rart at egget løper med så redd, åpen munn uten at det gir noe lyd fra seg. Der kunne det gjort seg bra med en liten musikksnutt, ettersom det er så mye skriking både foran og bak. Det irriterer meg også litt at de har tatt opp forskjellige stemmer på de forskjellige personene. Plutselig forandrer en av elevene stemme.

Jeg synes vi har kommet frem til et godt produkt som appellerer til målgruppen, men som også er morsom for de litt eldre. Det har vært artig å jobbe med dette prosjektet, til tross for utrolig mye jobb.