Som mange så korrekt skriver, 300dpi er grafisk standard for filer som skal trykkes i offset. Dette gjelder når bildet er i 1:1 av trykkstørrelse! En vanlig feil er å ha bildet i 300dpi og så forstørre til f.eks. 200% i Quark eller InDesign. Effektiv dpi blir da selvsagt 150dpi...
En gammel regel sier at hvis man vet hvilken rasterstørrelse som skal brukes (f.eks 60linjer/cm) så finnes det en formel som kan fortelle deg hvilken oppløsning du bør ha på bildet. Formelen er slik:
rastertetthet i cm X 6,25 = anbefalt oppløsning i dpi
Ved trykk i f.eks 54l/cm blir optimal dpi 337. Ved 48 l/cm blir den 300 dpi osv. For å gjøre det enkelt er det satt en standard på 300dpi, som går fint til 54 l/cm, selv om det ikke er 100% optimalt.
Ved utkjøring av plakater på storformat-plottere kan man gå noe ned i oppløsning, basert på de som skal kjøre ut sine anvisninger. Det holder som regel med 200dpi og noen ganger mindre.
Snarveien med å lage/retusjere/etc i 72dpi for så å interpolere i PS er definitivt IKKE å anbefale...
Til deg som jobber med bilder i 800dpi. Er det for å kunne forstørre bildet i Quark/InDesign eller ha muligheten til å bruke bildet større ved en senere anledning? Siden det både blir rezised når du lager PDF og ikke minst når det kjøres plater hos trykkeriet så er det rett og slett bortkastet diskplass og tidsforbruk hvis bildene brukes slik for utkjøring i 100%. Det at du sier det gjøres for å holde på skarphet og kvasshet skurrer for meg i det det lages PDF av bildet. PDF bruker som du vet jpeg når det behandler/komprimerer bilder. jpeg og alle andre metoder benyttet til komprimering senker kvaliteten på et bilde, uansett hvordan man vrir og vrenger på det. Vel, nå er jeg en sær "gammel" grafiker som helst skulle jobbet uten noen som helst form for komprimering av bildene, men det er jo som å tro på julenissen
Larsabal